Gullkorn

Kloke ord og sitater for enhver anledning

Om anoreksi oktober 30, 2010

Filed under: Bekymring,Død,Sykdom — gullkorn @ 4:28 am
Tags:

Søster kommer hjem fra skolen med en gutt i hånden. De er
kjærester sier hun, jeg vet ikke hva kjærester er… Så
gjør de slik at munnene treffer hverandre, kanskje det er
det som er kjærester? Jeg skal aldri ha kjæreste… «Bare
vent til du blir stor» sier hun, «da er det din tur». Til
jeg blir stor? Jeg teller meg frem på fingrene, jeg er en
halv hånd stor! Mamma kaller det tre.

.

Etter det er ikke søster så mye hjemme lenger. «Hun er hos
kjæresten» sier mamma, og jeg kan ikke forstå hvorfor ikke
jeg kan være kjæresten hennes, mamma ler når jeg forteller
henne hva jeg tenker. Søster er trist når hun er hjemme,
så jeg spør om hun vil se barne-tv sammen med meg. Det
hender jeg blir trist, men da skrur jeg på Sesam stasjon,
og da forsvinner tårene fort. Mamma sier søster har det
vondt, og jeg synes synd på henne. Jeg hadde også vondt en
gang, men mamma blåste på såret og la på et plaster, da
gjorde det ikke så vondt lengre. Søster smiler og sier at
hun ikke trenger plaster, så jeg antar at hun har fått et
blåmerke. Jeg stryker meg over kneet, der er det tre små
blåmerker, det ene har begynt å bli gult.

.

Søster slutter å være med kjæresten sin, kanskje hun har
funnet ut det er ekkelt, hun også? Hun sitter mye inne på
rommet sitt. «Søster er trøtt» sier mamma, så jeg synger
en godnatt-sang for henne. Jeg kan bare Bæ bæ lille lam,
hvertfall halvveis, men søster sovner ikke, hun bare gir
meg en klem og sier jeg er snill. «Julenissen er også
snill» svarer jeg, og vet at det ikke er lenge til jul. Nå
smiler hun, ikke slik søster pleier å smile, hun viser
ikke alle overtennene, og øynene buer seg ikke. En dukke,
hun smiler som en dukke.

.

Kjæresten er aldri på besøk lengre, og søster er aldri hos
han heller. Hun sier han er ond. «Gud er god» piper jeg
frem, og synes søster er skummel når hun sier slikt. Hun
gjør slik at munnen treffer kinnet mitt. Er vi kjærester
nå?

.

Jeg merker hvor tynn søster er blitt, hun spiser lite for
tiden. Det gjør jeg også, jeg liker ikke fisk, men mamma
lager det ofte. Når vi har god mat, da spiser søster. Hun
kan spise mye, men hun går på do etterpå. Da blir mamma
trist. Hvorfor det? Hønene går også fort på do etter de
har spist, det sa de på tv en gang. Mamma smiler ikke, hun
sier søster er syk. Har hun feber? Jeg kjenner på panna
mi, den er ikke varm, så jeg sier oppmuntrende at jeg er
frisk. Mamma smiler ikke denne gangen heller.
Hun smiler nesten aldri.

.

Jeg sitter i bilen ved siden av mamma. Hun er rød i
øynene. Kanskje hun har allergi? Jeg trøster henne og sier
at vi kan kjøpe medisiner, men da bare holder hun rundt
den ene hånden min, stryker den. Vi kommer til et stort,
hvitt bygg, det er masse hvite ganger der, alle stedene er
like. Nå gråter mamma, hun må sette seg. Hvor er søster?
Mamma sier hun sover, og gråter enda mer. Jeg skjønner
ikke hvorfor hun gråter slik, har søster mareritt?
En dame i hvit kjole kommer stille bort til oss og viser
en seng hvor søster ligger. Hun ligger helt rolig. Mamma
sitter med ett på gulvet mens den hvite damen holder rundt
henne. Mamma gråter masse, jeg blir redd, så jeg gråter
jeg også. Søster hadde mareritt, det var derfor mamma var
trist. Søster har ikke mareritt lenger forteller den hvite
damen, søster har det godt nå.

(Fra dikt.no)

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s