Gullkorn

Kloke ord og sitater for enhver anledning

The power of your actions februar 21, 2008

One day, when I was a freshman in high school, I saw a kid from my class was walking home from school. His name was Kyle. It looked like he was carrying all of his books. I thought to myself, ‘Why would anyone bring home all his books on a Friday? He must really be a nerd.’ I had quite a weekend planned (parties and a football game with my friends, tomorrow afternoon), so I shrugged my shoulders and went on.As I was walking, I saw a bunch of kids running toward him. They ran at him, knocking all his books out of his arms and tripping him so he landed in the dirt. His glasses went flying, and I saw them land in the grass about ten feet from him. He looked up and I saw this terrible sadness in his eyes. My heart went out to him. So, I jogged over to him as he crawled around looking for his glasses, and I saw a tear in his eye.

As I handed him his glasses, I said, ‘Those guys are jerks.’ They really should get lives. ‘He looked at me and said, ‘Hey thanks!’ There was a big smile on his face. It was one of those smiles that showed real gratitude.


I helped him pick up his books, and asked him where he lived. As it turned out, he lived near me, so I asked him why I had never seen him before. He said he had gone to private school before now. I would never have hung out with a private school kid before.
We talked all the way home, and I carried some of his books. He turned out to be a pretty cool kid. I asked him if he wanted to play a little football with my friends. He said yes. We hung out all weekend and the more I got to know Kyle, the more I liked him, and my friends thought the same of him.

Monday morning came, and there was Kyle with the huge stack of books again. I stopped him and said, ‘Boy, you are gonna really build some serious muscles with this pile of books everyday!
‘He just laughed and handed me half the books. Over the next four years, Kyle and I became best friends. When we were seniors we began to think about college. Kyle decided on Georgetown and I was going to Duke. I knew that we would always be friends that the miles would never be a problem. He was going to be a doctor and I was going for business on a football scholarship.
Kyle was valedictorian of our class. I teased him all the time about being a nerd. He had to prepare a speech for graduation. I was so glad it wasn’t me having to get up there and speak.


Graduation day, I saw Kyle. He looked great. He was one of those guys that really found himself during high school.
He filled out and actually looked good in glasses. He had more dates than I had and all the girls loved him. Boy, sometimes I was jealous! Today was one of those days. I could see that he was nervous about his speech. So, I smacked him on the back and said, ‘Hey, big guy, you’ll be great!’ He looked at me with one of those looks (the really grateful one) and smiled. ‘Thanks,’ he said.

As he started his speech, he cleared his throat, and began: ‘Graduation is a time to thank those who helped you make it through those tough years. Your parents, your teachers, your siblings, maybe a coach…but mostly your friends…I am here to tell all of you that being a friend to someone is the best gift you can give them. I am going to tell you a story.’


I just looked at my friend with disbelief as he told the story of the first day we met. He had planned to kill himself over the weekend. He talked of how he had cleaned out his locker so his Mom wouldn’t have to do it later and was carrying his stuff home.
He looked hard at me and gave me a little smile. ‘Thankfully, I was saved. My friend saved me from doing the unspeakable.’

I heard the gasp go through the crowd as this handsome, popular boy told us all about his weakest moment. I saw his Mom and dad looking at me and smiling that same grateful smile. Not until that moment did I realize it’s depth.


Never underestimate the power of your actions. With one small gesture you can change a person’s life for better or for worse. God puts us all in each other’s lives to impact one another in some way.
Look for God in others.

‘Friends are angels who lift us to our feet when our wings have trouble remembering how to fly.’


There is no beginning or end… Yesterday is history.


Tomorrow is a mystery.


Today is a gift.

 

Fra profeten Mohamad desember 28, 2007

Do not consider any act of kindness insignificant, even meeting your brother with a cheerful face.

.

(Profeten Mohammad (fvmh) )

Gutt med snoballer

 

Det er langt mellom venner november 15, 2007

Arkivert under: Gode ord, Kloke ord, Velsignelse, Venner, Vennskap, styrke — gullkorn @ 8:39 pm

Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
.
(Kolbein Falkeid, 197 8)

Tre pandaer

 

Gullkorn fra barn september 23, 2007

Arkivert under: Barn, Medmenneskelighet, Venner, Vennskap — gullkorn @ 5:27 pm

 

Friendship in school mai 12, 2007

Arkivert under: Kunnskap, Venner, Vennskap — gullkorn @ 1:11 pm

Friendship is not something you learn in school.

But if you haven’t learned the meaning of friendship,

you haven’t really learned anything.

.

(Muhammed Ali)

 

Svalevenner? mai 12, 2007

Arkivert under: Livet, Venner, Vennskap — gullkorn @ 8:37 am

Svalene kommer med sommeren,

men drives bort av høstens kulde.

På samme måte er det med falske venner.

De er med oss i livets godvær,

men så snart de aner ulykkens vinter,

forsvinner de.

.

(Cisero)

 

Filosofiprofessoren mai 3, 2007

Arkivert under: Arbeid, Dyktighet, Familie, Fremtid, Helse, Hverdagsliv, Kloke ord, Livet, Selvhjelp, Suksess, Tid, Valg, Venner, Vennskap, styrke — gullkorn @ 7:06 pm

En professor sto foran filosofiklassen sin med noen ting. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, fram et veldig stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen sin om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

.

Så tok professoren fram en kasse småsten og begynte og helle dem ned i glasset. Han ristet lett på glasset, slik at småstenene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han igjen klassen om glasset var fullt. Nok en gang mente klassen at det var fullt.

.

Deretter tok professoren fram en kasse med sand og helte det opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende rommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt? Klassen svarte enstemmig “ja”, og deretter tok professoren to kopper kaffe og helte begge to ned i glasset, noe som effektivt fylte hulrommene som var mellom sandkornene.

.

Studentene lo.

.

-Nå, sa professoren da latteren var stilnet. - Forestill dere nå at dette glasset representerer livet deres. Golfballene er de viktige tingene: familien deres, kjærester, barn, helse, venner og yndlingshobbyer - de tingene som, selv hvis dere mistet alt annet, fortsatt ville gjøre livet deres fullkomment. Småstenene er de andre tingene som betyr noe, sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene.

.

Professoren fortsatte: -Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småstenene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi på små, ubetydelige ting, får dere aldri plass til de tingene som er viktigst for dere. Vær oppmerksom på de tingene som er kritisk for deres lykke. Lek med barna deres, pass på helsen. Inviter kjæresten på middag. Ta enda en runde på golfbanen.

.

Det vil alltid være en tid til å gjøre rent huset og å ordne avløp. Ta dere av golfballene først - de tingene som virkelig betyr noe. Få styr på det du prioriterer, resten er bare sand.

.

En av studentene rakk opp hånda og spurte hva kaffen representerte? Professoren smilte: -Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at selvom livet ditt synes å være fullt, så er det alltids plass til et par kopper kaffe sammen med en venn.

 

A real friend april 13, 2007

Arkivert under: Venner, Vennskap — gullkorn @ 9:36 pm

A simple friend has never seen you cr.

A real friend has shoulders soggy from your tears.

.

A simple friend doesn’t know your parents’ first names.

A real friend has their phone numbers in ther address book.

.

A simple friend bringes a cake to your party.

A real friend comes to help you cook and stay late to help you clean.

.

A simple friend hates you when you call after she has gone to bed.

A good friend asks you why you took so long to call.

.

A simple friend seeks to talk to you about your problems.

A real friend seeks to help you with your problems.

.

A simple friend wonders about your ministry as a pastor’s wife.

A real friend could blackmail you with it.

.

A simple friend acta like a guest when visiting.

A real friend opens your refrigerator and helps herself.

.

A simple friend thinks the friendship is over when you have an argument.

A real friend calls you after you have had a fight.

.

A simple friend expects you to always be there for them.

A real friend will always be there for you! 

 

Good friends are like stars februar 9, 2007

Arkivert under: Venner, Vennskap — gullkorn @ 3:25 pm

Good friends are like stars. You don’t always see them, but you know they are there.

Bamse og stjerner

 

Friends are like teddybears januar 13, 2007

Arkivert under: Venner, Vennskap — gullkorn @ 9:26 pm

Friends are like teddybears:

They cuddle you when you are sad

They listen with kind understanding

Their love makes your heart glad

And when you need them,

they’re always there with a hug that says: “I care”.

 Animert bjørn hjerter